Produksjoner

Foto: Mona Ødegård

I augustutgaven av The Wire finner dere en helsides anmeldelse av Grønland Kammermusikkfestival med stort bilde av The Skaters. Journalist Adam Harper nevner så godt som hver eneste konsert, og skriver blant annet: ” [Cafeteatret] provided a warm, intimate setting that often gave the proceedings the feel of an open-mic night. With performers in the audience, and the festival’s director giving each act lighthearted, informal introductions, it was a welcome break from the austere, sterile performance settings of much New Music.

[...]

The final concert – Norway’s Cikada ensemble performing Feldman’s 80 minute Piano And String Quartet – was the festival’s undeniable climax.

[...]

It was gratifying to see that despite its formidable age, Ny Musikk doesn’t just mean new classical music. ”

Les hele anmeldelsen i papirutgaven av The Wire!

Helgen 4. – 6- juni inviterer vi til første helg i Grønland Kammermusikkfestival!

Ny Musikk ønsker å vise hva kammermusikk kan være i 2010, og du vil finne at spekteret er ganske bredt. Vi tar publikum med på en liten musikk-tripp rett og slett.

For at ikke bare publikum skal møte musikken, men for at musikken også skal møte seg selv, er konsertene alltid en kombinasjon av ulike uttrykk. På en konsert møter romantisk musikk av Franz Schubert klangbaserte improvisasjoner. På en annen blir vakker og luftig amerikansk samtidsmusikk satt opp mot psykedelisk rituell messende sang. På en tredje konsert kan du høre stjernesangeren Johannes Weisser synge Dichterliebe av Schumann, og stemmene til Billie Holiday, Mother Theresa akkompagnert av det samme pianoet.

Med slike sammenstillinger av romantisk musikk og eksperimentelle uttrykk kan stykkene klinge i samme verden, i samme rom, og som en del av samme tradisjon. Uttrykkene kan forhåpentligvis høres med nye ører, som musikk, skrot eller lydkunst. Både sonate nr 21 i B-dur av Franz Schubert og improvisasjonene til The Skaters er fine forsøk på å forme lydbølger i rommet.

Grønland kammermusikkfestival er arrangert av Ny Musikk og er spredt over to helger i løpet av året. Du møter oss igjen første helga i desember.

Grønland Kammermusikkfestival samarbeider med Musikkfest Oslo, Goethe-Institut og Cikada.

Venues: Ny Musikk i Platousgate 18 og Cafeteatret.

Dette er den fjerde og siste John Cage relaterte musikkdagen på Henie Onstad Kunstsenter i anledning utstillingen Stillhetens anarki – John Cage. Utstillingen vises til 30. mai.

Program i samarbeid med Ny Musikk:

• Lemur og Tom Løberg: Four6
• Deathpod: Konsert i Studio (bestillingsverk)
• Andrea Neumann: John Cage: Water Walk og utdrag fra Song books

Lys- og lydinstallasjon av Deathprod
Under hele utstillingen har verket Studio vært installert på Høvikodden. Denne dagen vil Helge Sten aka Deathprod holde en av sine svært sjeldne fremføringer inne i selve verket. Helge Sten har tidligere gjort flere utstillinger med lydkunst under navnet Deathprod, og er en aktiv utøver i eksperimentelle band som Supersilent, Motorpsycho og Susanna. Han har hele veien jobbet tett med andre medier som dans, film, billedkunst og teater, alt betont av en dragning mot nye uttrykk og lyder, som gjør at han passer godt inn John Cage – musikkprogrammet.

Musikken til Studio ble komponert i Studiosalen i selve installasjonen, og er stedspesifikt tilpasset rommets akustikk. Råmaterialet for komposisjonen består av en rekke samplinger gjort på en AKAI S950 12-bit sampler. Materialet er hentet fra diverse John Cage-vinylplater, lånt fra Henie Onstads LP-arkiv. Lydene som er brukt som grunnlag for komposisjonen er hentet fra utdøende toner og avslutningene til en rekke av John Cage sine verker. Disse “avslutningene” blandes med støy fra vinyl-platen og effekten som 12-bits sampling skaper, og det oppstår ett helt nytt lydlig landskap. Lydmaterialet blir et vagt filtrert minne av opphavet. Med et kort fragment av dette som basis for selve komposisjonen, er musikken basert på fragmenter og minner av musikken til John Cage og hans tilstedeværelse.

Water Walk
I det populære amerikanske tv-programmet I´ve got a secret, fremførte John Cage i 1960 Water Walk for aller første gang. Dette var under perioden hvor han underviste i eksperimentell komposisjon ved New School i New York. I programmet ble Cage presentert som en kontroversiell person innen musikkens verden, hvorpå han svarte med å spille på alt fra badekar til leketøysender. Cage sitt resonnement gikk ut på at musikk er lyd, derfor kan man bruke alle mulige lydkilder til å lage musikk. Denne søndagen vil Andrea Neumann (f. 1968) som er komponist og jobber med improvisasjon innen eksperimentell musikk, fremføre sin versjon av Water Walk i tillegg til utdrag fra Song books.

Cage på norsk
Lemur er en norsk kvartett bestående av Bjørnar Habbestad, Hild Sofie Tafjord, Lene Grenager og Michael Francis Dutch. Sammen vil de fremføre Four6 fra1992. I Four6 skrev Cage en instruksjon om at utøverne skulle velge 12 ulike lyder hver, som de så skulle fremføre innenfor fleksible rammer. Tom Løberg skal resitere sine oversettelser av Indeterminancy-tekstene til Cage over musikken fremført av Lemur.

Henie Onstad Kunstsenter
Søndag 25. april
Kl. 14.00
Inngang kr 50,-

Onsdag 14. april klokken 15.00 vil Sadeq Abdul sitt vinnerbidrag bli spilt fra Rådhusklokkene for første gang. Deretter vil vi kunne høre melodien daglig i en periode. Sadeq og 5. klasse ved Rustad Skole vil være til stede, sammen med Ordfører Fabian Stang.

Juryens begrunnelse

Komposisjonskonkurransen Klokkeklang ble avsluttet i starten av desember, og juryen kåret Sadeq Abdul til vinner blant de 430 bidragene.

Juryen, som har bestått av Vegar Sandholt, klokkenist i Oslo Rådhus, Lars Petter Hagen, komponist og direktør i Ultima, og Beate S. Lech, også kjent som Beady Belle, beskrev bidraget slik:

”En uttrykksfull improvisasjon, full av musikalsk vilje, som utmerker seg ved sine overraskende klanger og uforutsigbare rytmiske forløp. Musikken flyter naturlig og fint og komposisjonen er avgrenset av en enkel og klar form. Et verk preget av overskudd og nysgjerrighet – med et aldri så lite glimt i øyet.”

Hva er klokkeklang?

I samarbeid med pedagogikkstudentene på Norges Musikkhøgskole, Notam og Rådhusets klokkenist har Ny Musikk høsten 2009 arrangert en komposisjonskonkurranse for barn og unge. Via nettsiden klokkeklang.no har elevene spilt inn sin egen komposisjon for klokkene i Rådhustårnet, ved hjelp av et opptak av klokkene. Komposisjonen skulle være 30 sekunder lang, og vinneren vil få sitt bidrag med i Rådhusets daglige klokkeprogram i en periode.

Basert på belgisk konsept

Konseptet er basert på en belgisk konkurranse fra 2003 hvor alle i Belgia ble invitert til å skrive et nytt verk for klokketårnet i Ghent. Ny Musikk har valgt å begrense konkurransen til å gjelde skoleelever, og for å få en økt pedagogisk verdi av prosjektet har vi innledet et samarbeid med pedagogikkstudentene fra NMH som er i praksis på 9 skoler i Oslo og Akershus.

www.klokkeklang.no

Se Tomma Wessel spille Temenos av Alex Arteaga (1996):

Her spiller hun Emanuele Casale’s Studio 2a (2000):

Torsdagens lunsjkonsert ga oss noen smakebiter på det som skal skje i kveld, fredag 26. mars, bl.a. Taku Unamis skyggeteater. Det var ikke mulig å ta bilder av selve opptredenen på grunn av mørket, men dette er fra forberedelsene.

Tomma Wessel spilte Moritz Eggerts stykke “Ausser Atem”, som betyr “Breathless”.

I tillegg til Wessel og Unami skal Magnus Haglund gi oss kveldens Live Jukebox.

Dørene åpner klokken 20.00, og billetten koster 100 kroner (gratis for Ny Musikks medlemmer!). Velkommen!

Adresse: Platousgate 18, Oslo (t-bane til Grønland, Buss 37 eller 18- og 19- trikken til Bussterminalen)

Les mer om kveldens konsert her.

Gérard Grisey var den viktigste representanten for den franske såkalte spektrale musikken fra tidlig syttitall fram til sin altfor tidlige død i 1998. Han var også den av spektralistene som transcenderte den spektrale innstillingen og dermed fikk størst betydning utenfor sin krets.

En tidlig motivasjon for spektralskolen var å integrere akustisk instrumentallyd med elektronisk lyd, å få de to til å blande på en hittil uhørt måte. Andre viktige inspirasjoner var Giacinto Scelsis kvasi-etniske meditasjoner og Ligetis og Xenakis’ skulpturelle tankegang, hvor lyden ble skyer av klang eller klingende arkitektur.

Modellen for Grisey og hans kolleger ble etterhvert lyden som objekt i seg selv. Et stykke kunne dreie seg om å utvide en ansats på et gitt instrument og strekke det ut til lange forløp hvor man kom på innsiden av lyden som om man la den under et mikroskop. Slik oppsto etter hvert spektralskolens karakteristika med mikrotoner og rytmikk som ikke lenger var rytmikk, men serier av varigheter som ikke gikk opp i noen taktart.

Det var en musikk som søkte å være plastisk på alle måter og som la seg nær opp til naturlige prosesser som kunne være alt fra jordplatebevegelser til fotosyntese. Disse klanglige prosessene etablerte snart sine egne klisjeer og særlig i Frankrike fikk man en liten skare av epigoner som lignet altfor mye på Griseys nære kollega Tristan Murail. Grisey skilte seg imidlertid alltid ut og var den som søkte å sprenge rammene for prosessmusikken, paradoksalt nok ved å nærme seg mer tradisjonelt musikalsk materiale og utsette dette for prosesstankegangen.

I sitt store verk “Vortex Temporum” er utgangspunktet en brutt akkordfigur, noe som brakte ham nærmere den repetitive minimalismen, og i hans siste mesterverk “Quatre chants pour franchir de seuil” var hans stil blitt ytterligere forenklet i en grad hvor noen av sangene nesten kan karakteriseres som vokalstemme med enkelt rytmisk akkompagnement.

Quatre Chants
Historien rundt sangene er besnærende og ganske skummel. I 1979 ble Griseys gode venn, komponisten Claude Vivier, myrdet av en mannlig prostituert mens han jobbet på en orkestersang om døden. I 1998 skrev altså Grisey sine fire sanger om døden og døde fjorten dager senere.

I “Quatre Chants” hadde Grisey nådd et punkt hvor han ikke lenger trengte å imponere med betraktninger rundt kompliserte prosesser i mikrobiologien og avanserte overbygninger. Snarere virker det som han når inn til noe opprinnelig og arkaisk, med overtoner av andre glemte sivilisasjoners kunstmusikk, som ekkoer av Vivier og Scelsi og deres fascinasjon for det eksotiske og meditative.

Noen vil kanskje si det er søkt å sammenligne disse fire siste sangene med Richard Strauss’ fire siste sanger, men det er påfallende at begge komponister nådde sine emosjonelle høydepunkter når de ikke lenger følte at de trengte å imponere sitt publikum. Men der Strauss’ sanger er uttrykk for en mann som har overlevd sin tid med 30 år, peker Griseys sanger inn i framtiden og vil sannsynligvis om 30 år vise seg å ha hatt en langt større musikkhistorisk betydning enn Strauss-sangene. For forfatteren av denne teksten er det ingen tvil om at “Quatre Chants” er 1990-tallets aller viktigste og mest gripende kunstmusikalske verk.

Teksten er skrevet av Jon Øyvind Bylund Ness.

Ensemble Ernst spiller “Quatre chants pour franchir de seuil” I Den Gamle Logen i Oslo, torsdag 11. mars. I tillegg spiller Kim Myhr med Trondheim Jazzorkester.

Besetning Ensemble Ernst:
Sopran Ellen Aagard
Dirigent Thomas Rimul
Fløyte/picc, alt Maiken Mathisen Schau
Klar/kontrabass Gunnhild Pedersen
klar/bassklar Albrecht Scharnweber
tenorsax/alt Ida Kristine Zimmermann olsen
tenorsax/ baryton Rolf Erik Nystrøm
Trompet Ingrid Eliassen
euph Lise Solberg Nilsen
Tuba Thomas Røisland
fiolin Sigyn Fossnes
cello Tove Margrete Erikstad
bass Kristen Svendsen
harpe Sunniva Rødland Wettre
slagverk André Fjørtoft
slagverk Sigrun Rogstad Gomnæs
slagverk Eivind Siljeholm

Billetter er til salgs via Billettservice.no.
Ordinær pris: 200 kroner
Ny Musikks medlemmer: 150 kroner.